UTDRAG AV ANMELDELSER:


”Det er støy, og vi lengter etter stillhet. Det er mas i alle kanaler, og vi lengter etter ro. Det vet kunstneren Barbro Raen Thomassen,
hun kjenner det i sin egen kropp. Og lager det vi kan stå stille foran.”… ”Det er mykt det er hardt, det er varmt og det er kaldt.
Arrangementet i salen gjør det slik, det er åpent og vil oss vel.”

(Olav Egil Aune, Vårt Land 24.11.2007, om ”Alabast”, RAM galleri, Oslo)

 

"Frø som konsentrat: Av noe så å si usynlig, blir noe stort, mektig. Men også som uttrykk for et mysterium: som statisk produkt
mellom tilblivelse og forgjengelighet, som kroppsliggjøring av latens mellom det som har vært og det som skal komme."
"Utstillingen er ytterst sparsomt gestaltet. Gjennom presentasjonens store ro åpner den tankerom. Hva mer kan en utstilling?"

(Dietlinde Schirmacher, Berlin-Köpenich, 4.03.05, Frø og flygende tepper, Inselgalerie Berlin.)

 

"Det er et mektig verk, lik jordens navle og vi gratulerer deg."
(Heather Acroyd og Dan Harvey om AV JORD, i brev 26.06.01)

 

"Hennes bilder skulle kunna vara tusentals år gamla samtidigt som de fortfarande skulle ha kvar sin giltighet mycket långt in i framtiden.
Dette är ett exempel på konstens inneboende förmåga att trotsa tiden, att verka åt alla håll på en och samma gång."

(Arne Thomassen i Bohusläningen, S, 13.04.00)

 

"På nattsvart, lyssugande botn kjem teikn til syne som glødande kopar og sølv. Brente leirtavler og smale remser med eit gyllent
regn av teikn nedover det svarte, som lys på ein ramneving, som restar av kjærleiks-ord spist på av tida. Dei står der og talar.
Ikkje i kraft av bokstavar og ord, men i kraft av spor i tida." "....som brev om sorg og håp. Det vakre kan lagast og finnast."

(Helge Torvund i Stavanger Aftenblad, 08.04.99)

 

"Barbro Raen Thomassens arbeider utstråler et renset lys og tusen års sorg."
(Péter Molnár, IV. International Biennial of Sculptor´s Drawings, Budapest 1996)

 

"Den stillferdige, innadvendte kunsten er hennes varemerke. En slags fingertuppsanselighet som gir vibrasjoner."
(Arild Borgen i Fædrelandsvennen, 07.07.95)

 

"Gæsten Barbro Raen Thomassen fra Norge falder i øjnene med sine skulpturer ved indgangen, ikke med farver eller pågående
symbolik, men ved en samling små torsoer af velgørende enkelhed."

(Mette Fastrup i Thisted Dagblad, DK, 10.04.95)

 

"Med de enkleste midler, tre mennesketorsoer slengt utover det ødelagte bunkergulvet, har kunstneren fra Lillesand klart å skape
et sterkt og påtrengende bilde av krigens verste grusomheter."

(Gunvald Opstad i Klassekampen, 11.07.95, om Bunkers-95 prosjektet).