UTDRAG AV ANMELDELSER:

«Miljøkampen er kanskje ikke åpenbar i verkets form, selv om den ligger i bakgrunnen og ulmer og er grobunn for en rekke forventningsbrudd. […] S for Seeds and Survival (II) er til min overraskelse hugget ut i Carrara-marmor, men uten den karakteristiske glansen og luksusen denne marmoren forbindes med. Effekten ser ut til å være intendert av kunstneren selv, som forteller at «å hogge en frøkapsel i stein innebærer et paradoks: Det lette blir tungt, det organiske anorganisk, det foranderlige uforanderlig.» […]

Da gudinnen Persefone årlig ble røvet vekk til underverden av Hades, var hennes mor Demeter i så dyp sorg at hun lot alt planteliv visne ned og temperaturen synke. Slik forklarte de gamle grekerne årstidene. Det var ikke før Persefone kom tilbake at vekstene fikk blomstre i en ny vår. I årets høstutstilling står Barbro Raen Thomassen for vekstens potensial, frøet, og Mirjam Raen Thomassen for vekstens næring, sollyset.»

(Grace Tabea Tenga, Billedkunst Nr. 3, 2020. Om Statens Høstutstilling)

«Raen Thomassens kunst setter oss i et eksistensielt modus til å undersøke, gjøre re-search – ´se på nytt´ – våre indre og ytre landskaper.»

(Frantzsen&Mjanger,  Instagram Norwegian Crafts, #dailycraftpick 16.07.2020)

«I dypet av steinen», «Melkehvit poesi», «Avkledd, som i et anatomisk teater». «Barbro Raen Thomassen pusser frem steiner som likner løsrevne kroppsdeler. Det kan virke brutalt, men er omsorgsfullt og poetisk utført. Datteren Mirjam viser frem nyansene i gallerirommet.» «Der moren er opptatt av hvilke dybder som skjuler seg i tingene, er Mirjam Raen Thomassen interessert i rommene rundt dem. Med utgangspunkt i Risør Kunstpark, hvor utstillingen befinner seg, har hun fanget inn de forskjellige brytningene mellom lys og skygge som oppstår når solstrålene forflytter seg langs vegger og tak med døgnets rytme.» «Virkeligheten rundt oss […] utvides slik at vi kan se den bedre.»

(Kjetil Røed, Vårt Land 11.9.2019. Om utstillingen «Raen Thomassen x 2. Komposisjoner i hvitt», Risør Kunstpark.)

«Poetisk og formsterk»

« […] oppover bakken mot fyret står Barbro Raen Thomassens skulptur Potensielt hvilende horisontalt på en sokkel. Skulpturen kontrasterer det maskuline ruvende fyret med sin tvetydige organiske form artikulert et sted mellom penis og frøkapsel. Skulpturen er poetisk og formsterk, og tilfører landskapet en mykere kvalitet.»

(Frida Forsgren, kunstkritiker, Fædrelandsvennen 4.6.2019, i anmeldelse av Sørlandsutstillingen 50 år)

«En av Kinas fem viktigste utstillinger akkurat nå.»

(Yi Ciyuan, kinesisk online art media for mobiltelefon, om utstillingen "What do we care about?" da den åpnet i Beijing 25.5.2019)

«En flott skulptur»

(Lars Elton om Pepper i Marinaressa Gardens, «Personal Structures», European Cultural Center, Venezia. Dagsavisen 18.5.2019)

 

«I Barbro Raen Thomassens strek konkurrerer det fininnstilte og det fyrrige, grove.»

(Astrid Hygen Meyer om tegningene i Verbarium av Paal-Helge Haugen, Maria Kjos Fonn, Hanne Ørstavik og Annabelle Despard (Portal forlag 2015), Klassekampens Bokmagasin 26.9.2015)


"Med perfektionistens sans for stenens hud har Barbro Raen Thomassen slebet og poleret skulpturerne, så de reflekterer det omgivende lys og fremstår med en tredimensjonal spændstighed." 

(Nina Hobolth, seniorforsker mag.art, i katalogen for utstillingen RART i Kunsthal Nord, Aalborg 31.10 - 20.12.2014) 

 

"En mulig fællesnævner for værkerne er dobbeltheden i ordets og værkernes betydninger, spændingen mellom det overraskende og foruroligende på den ene side og de nydelsesfremkaldende æstetiske udtryk på den anden." 

(Mag.art Anders Ørom i Kunsthal Nords paper for utstillingen RART, Aalborg 31.10 - 20.12.2014)

 

"Barbros sarte plantetegninger [...] legger sig i forlængelse av den botaniske videnskabelige tradisjon og de skaper nærvær ved å fastholde opplevelsen av tidsdimensjonen: Det levende, det døde, det fastholdte og det erindrede." 

(Nina Hobolth, seniorforsker mag.art, om utstillingen Plantasi sammen med Marianne Rønnow, Kirsten Kjærs Museum, Frøstrup 01.09.2012)

 

"Estetisk sett er uttrykket vakkert i seg selv, men det peker også utover mot noe annet vi ikke kan se - noe som omhandler eksisteniselle spørsmål, og usikkerhetene og mulighetene som ligger i selve livet."
(Else-Brit Kroneberg, kurator ved Sørlandets Kunstmuseum, om Thomassens frø-objekter, Arkeologisk museum Stavanger 2012-13 i tidsskriftet Fra haug ok heidni. Nr. 3 2012)

 

"Barbro Raen Thomassen har makta det vanskelegaste av alt: Arbeide i det synlege, for å gi det usynlege eit rom å tre fram i."
(Paal-Helge Haugen, poet, om installasjonen "Av Aske", i bok av samme tittel, Entos Kristiansand 2009.)

 

"Øko-kunst på sanneste vis."
(Wera Sæther, forfatter og fotograf, om "Av Aske" 2009) 

 

”Det er støy, og vi lengter etter stillhet. Det er mas i alle kanaler, og vi lengter etter ro. Det vet kunstneren Barbro Raen Thomassen, hun kjenner det i sin egen kropp. Og lager det vi kan stå stille foran.”… ”Det er mykt det er hardt, det er varmt og det er kaldt. Arrangementet i salen gjør det slik, det er åpent og vil oss vel.”
(Olav Egil Aune, Vårt Land 24.11.2007, om ”Alabast”, RAM galleri, Oslo)

 

"Frø som konsentrat: Av noe så å si usynlig, blir noe stort, mektig. Men også som uttrykk for et mysterium: som statisk produkt mellom tilblivelse og forgjengelighet, som kroppsliggjøring av latens mellom det som har vært og det som skal komme." "Utstillingen er ytterst sparsomt gestaltet. Gjennom presentasjonens store ro åpner den tankerom. Hva mer kan en utstilling?" 
(Dietlinde Schirmacher, Berlin-Köpenich, 4.03.05, Frø og flygende tepper, Inselgalerie Berlin.)

 

"Det er et mektig verk, lik jordens navle og vi gratulerer deg." 
(Heather Acroyd og Dan Harvey om AV JORD, i brev 26.06.01)

 

"Hennes bilder skulle kunna vara tusentals år gamla samtidigt som de fortfarande skulle ha kvar sin giltighet mycket långt in i framtiden. Dette är ett exempel på konstens inneboende förmåga att trotsa tiden, att verka åt alla håll på en och samma gång." 
(Arne Thomassen i Bohusläningen, S, 13.04.00)

 

"På nattsvart, lyssugande botn kjem teikn til syne som glødande kopar og sølv. Brente leirtavler og smale remser med eit gyllent regn av teikn nedover det svarte, som lys på ein ramneving, som restar av kjærleiks-ord spist på av tida. Dei står der og talar. Ikkje i kraft av bokstavar og ord, men i kraft av spor i tida." "....som brev om sorg og håp. Det vakre kan lagast og finnast." 
(Helge Torvund i Stavanger Aftenblad, 08.04.99)

 

"Barbro Raen Thomassens arbeider utstråler et renset lys og tusen års sorg." 
(Péter Molnár, IV. International Biennial of Sculptor´s Drawings, Budapest 1996)

 

"Den stillferdige, innadvendte kunsten er hennes varemerke. En slags fingertuppsanselighet som gir vibrasjoner." 
(Arild Borgen i Fædrelandsvennen, 07.07.95)

 

"Gæsten Barbro Raen Thomassen fra Norge falder i øjnene med sine skulpturer ved indgangen, ikke med farver eller pågående symbolik, men ved en samling små torsoer af velgørende enkelhed." 
(Mette Fastrup i Thisted Dagblad, DK, 10.04.95)

 

"Med de enkleste midler, tre mennesketorsoer slengt utover det ødelagte bunkergulvet, har kunstneren fra Lillesand klart å skape et sterkt og påtrengende bilde av krigens verste grusomheter." 
(Gunvald Opstad i Klassekampen, 11.07.95, om Bunkers-95 prosjektet).